Elektronikk

Jeg startet tidlig med eksperimentering med elektronikk, datamaskiner og programmering, og har etter hvert laget flere små eksperimentelle prosjekter med elektroniske leker, circuitbending, sensorteknologi og programvare. Her er noen av disse.

System for analog syntese og signalbehandling (2012)


I forbindelse med en ny elektronisk komposisjon, har jeg bygget et system for analog syntese og signalbehandling.
Systemet består av komponenter fra Goike, Flightcase, Expert Sleepers, Intellijel Designs, Blue Lantern, Division 6, Toppobrillo, Metasonix, Doepfer, Malekko Heavy Industry, Manhattan Analog og Tiptop Audio.
Disse analoge komponentene styres av spesialutviklet programvare.

53 X 3 kaotiske oscillatorer (2011)

Denne kretsen ble konstruert i forbindelse med installasjonen Ragnarok, og består av tre oscillatorer som modulerer hverandre. Den inneholder også en envelope og en forsterker. En enkel Hex Schmitt Trigger integrert krets (CD40106) er utgangspunktet for både oscillatorene og envelopen. En forsterker chip (LM386) forsyner en høyttaler med tilstrekkelig effekt.

Jeg laget først en enkel prototyp av oscillatoren og forsterkeren. Den ferdige kretsen, inklusiv en helt ny envelopegenerator, ble utviklet av Hans Wilmers. I den ferdige installasjonen representerte hver krets en deltone i et spekter. Spekteret var basert på en analyse av Richard Wagners 15 timer lange opera Der Ring des Nibelungen. Deltoneanalysen ble gjort med Henrik Sundts programvare Particulize 1.1.

Hver krets inneholder tre oscillatorer som modulerer hverandre med tilbakekoblinger som gir kaotiske resultater. Det ble produsert til sammen 53 eksemplarer av kretsen, noe som gjør dette til det mest omfattende elektronikkprosjektet for meg hittil.

Konsept: Asbjørn Blokkum Flø
Elektronikkutvikling: Hans Wilmers
Programvareutvikling: Henrik Sundt
Elektronikkproduksjon: Hans Wilmers, Thom Johansen, Asbjørn Blokkum Flø

24-kanals forsterker (2010)


I forbindelse med installasjonen Hverdagsfilter trengte jeg en forsterker som kunne drive 24 høyttalere med et relativt høyt lydnivå. Elektronikk fra billige PC-høyttalere ble resirkulert og utstyrt med XLR-kontakter for enkel tilkobling med lange multikabler.

Arp Oddyssey modifikasjon (2010)

På samme måte som det kan være greit for en gitarist å kunne skifte gitarstrenger selv, kan det være greit for en elektronisk musiker å kunne vedlikeholde sine egne instrumenter. Mk3-varianten av synthesizeren Arp Odyssey har en filterfeil som gjør at filterbåndbredden begrenser seg til 12 kHz. Gjennom å bytte ut fire motstander i filteret fikk jeg full båndbredde. Jeg benyttet samtidig anledningen til å skifte ut skyvepotensiometerne, siden disse nesten alltid går i stykker på Arp-synthesizere fra 70-tallet. Legg merke til Arps håndtegnede kretskort.

Spider-Man telefon (2010)


Rundt hjørnet for der jeg bor ligger en asiatisk butikk som blant annet selger elektroniske leker. Butikken har den vanlige blandingen av landskapsmalerier med lyd, moskéer med innebygde bønnerop og soldatdukker med våpenlyder. Her fant jeg en billig kopi av en mobiltelefonleke med et piratkopiert  Spider-Man klistermerke. Jeg koblet et potensiometer på strømforsyningen slik at jeg kunne regulere strømstyrken trinnvist og dermed hadde jeg en helt ny lydkilde.

Lyssensitiv Duplosynth (2010)

Med utgangspunkt i noen duploklosser, en ødelagt dataspillkontroller, noen lyssensorer og programmet PD lagde jeg denne lyssensitive synthesizeren. Utformingen til duploklossene gjør at den er lett å utvide med nye moduler.

Stepsequencer (2009)

Med utgangspunkt i sensorgrensesnittet Minia og programmet PD lagde jeg denne stepsequenceren.

Babyleke med LFO (2009)

En babyleke som er circuitbendet og utvidet med en LFO (lavfrekvent oscillator).

WOM - Bug brand byggesett (2009)


Dette byggesettet fra Tom Bugs (www.bugbrand.co.uk) har jeg ikke konstruert selv, men det er uansett et fint eksempel på kombinasjonen av circuitbendingestetikk og godt konstruert elektronikk.

Fuglesangsyntese (2008-)

Våren 2008 startet jeg et prosjekt med syntetiske modeller av fuglesang basert på analyser av lydopptak. Målet med disse modellene er å få en mer nyansert forståelse av fuglesangens strukturelle og klanglige oppbygging. Prosjektet er et arbeid under utvikling, og har foreløpig 40 fugler i databasen.

Den øverste raden viser den første deltonen i fuglesanganalysen, mens den nederste raden viser lydstyrken. Dette er en analyse av et kort utdrag av fuglesangen til en nattergal.

Kontrollvoltgrensesnitt (2007-2008)

Vinteren 2007-2008 begynte jeg å undersøke mulighetene for å kunne kontrollere mine analoge lydkilder med samme type presisjon som finnes i programmeringsspråk for digital lyd. Dette var delvis gjort tidligere blant annet i det spesialkonstruerte systemet til EMS (Elektronmusikstudion) i Stockholm på 60- og 70-tallet, men ikke med den presisjonen og fleksibiliteten som jeg var ute etter.

Fleksibiliteten i de digitale systemene er nyttig, samtidig som klangen i de analoge systemene har en helt særegen kvalitet. Ideen var å konstruere et kontrollvoltgrensesnitt som i motsetning til de eksisterende MIDI-baserte variantene hadde full audiooppløsning. Jeg forhørte meg rundt på ulike forum på nettet, men fant ingen løsninger.

I samarbeid med ingeniørene Henrik Sundt og Svein Berge, kom jeg frem til at det enkleste måtte være å modifisere en eksisterende DA konverter, altså et lydkort. Grunnen til modifikasjonen er at nesten alle lydkort har et innebygd filter som gjør at det ikke kan holde en konstant spenning over lang tid. Men dette er nettopp det man vil oppnå i et kontrollvoltgrensesnitt, og gjennom modifikasjonen fikk vi det til. En fungerende prototyp med programvare i Max/MSP var ferdig i mai 2008.

Et år senere kom firmaet MOTU med produktet Volta. Volta er en plugin som sender ut kontrollvoltsignaler til lydkortet. Lydkortene fra MOTU har ikke det innebygde filteret, og kan derfor brukes uten å modifiseres. Noen måneder senere kom en tilsvarende plugin, Silent Way, fra firmaet Expert sleepers. Høsten 2010 kom Expert sleepers med maskinvaremodulen ES-1 som gjør at man ikke lenger trenger et spesielt lydkort eller en modifikasjon. Tidlig i 2011 kom modellen ES-3 som gjør det samme som vår opprinnelige prototyp, ADAT inn og 8 kontrollspenninger ut, men i en mye mer ferdig og elegant løsning.

Det er med andre ord flere som har tenkt den samme tanken parallelt. Kombinasjonen av analog klangfarge og digital kontroll gir nye musikalske muligheter.

Speak & Spell sample samling (2007)

En komplett samling samples fra den britiske versjonen av Speak and Spell leken. Last ned sample-samlingen her (23,9 mb).

C4 programvare (2007)

Kontrolleren C4 fra firmaet Mackie har et fleksibelt og omfattende grensesnitt, men som med så mye annen kommersiell musikkteknologi er bruksområdet begrenset. Med min programvare for kommunikasjon mellom Max/MSP og Mackie C4 kan kontrolleren teoretisk sett benyttes til hvilket som helst formål. Programvaren ble utviklet for NOTAM.

Circuitbendet bursdagskort (2006)

En av de billigste lydkretsene som er mulig å oppdrive er postkort med lyd. De har en høyttaler, en forsterker og en liten krets som mistenkelig ofte inneholder en lydfil med Stevie Wonders "Happy Birthday". Resultatet fra ulike kortslutninger er som regel svært varierte og overraskende, og kobler man seg utenom høyttaleren får man også overraskende mye bass.

Høyttalergulv (2004)

I installasjonen Lydspor arbeidet jeg med et nettverk av høyttalere plassert på gulvet. 40 ulike høyttalere var plassert under et 100 m2 stort gulv i perforert metall. Det store antall lydpunkter under gulvet gjorde det mulig å konstruere helt konkrete spor og baner som lyden kunne følge i en slags akustisk action-painting der lyden ble tømt, dryppet og kastet ut over gulvet.

Lydgulvgrensesnitt (2004)

Denne lydkontrolleren ble laget til installasjonen Lydspor. Den var organisert i åtte grupper med tre trykkbrytere som var montert på et 100 m2 stort gulv i perforert metall. Disse styrte feil og mangler som var skrevet inn i et dataprogram. På denne måten kontrollerte man den klanglige og strukturelle utviklingen til disse feilene samtidig som man beholdt lydens ødelagte karakter.

Lyttevelger (2002)

Jeg fant ikke noen lyttevelger som oppfylte de kravene jeg hadde og bygde i stedet en selv. Alex Jarlev hjalp til med loddingen og Astrid Midtbø stod for serigrafitrykket på frontplaten. Lyttevelgeren har vært i daglig bruk siden den ble bygget.

Lydkontroller (2002)

Denne lydkontrolleren ble laget til installasjonen Norge – et lydrike. Lydkontrolleren var organisert i tre grupper. På nedre del gikk en spiral med brytere som valgte hvilken lydstrøm man lyttet til. Over spiralen var det plassert to rekker med brytere, en for rytmisk og klanglig manipulasjon og en for romlig forandring. Interaksjonen var bevisst gjort enkel siden en øyeblikkelig og forståelig respons ofte er det som fungerer best i interaktive lydsystemer.

Sensorgrensesnitt (2002)

Dette sensorgrensesnittet bygde jeg til installasjonen Norge – et lydrike og den var basert på NOTAMs egenutviklede MIDIboks. Denne var igjen basert på mikrocontrolleren 68HC11, og hadde MIDI inn og ut, 8 analoge innganger, 16 digitale innganger og 6 digitale utganger. Dette sensorgrensesnittet ble også brukt i installasjonen Lydspor.


Høyttalersystemer for tredimensjonal lyd (1998-2004)
For installasjonene Spranget, Erotogod, Norge – et Lydrike og Lydspor utviklet jeg høyttalersystemer for tredimensjonal lyd. Dette var systemer med 8, 16, 24 og 40 høyttalere. Programvaren ble utviklet i Max/MSP. Illustrasjoner: Svein Erik Rønnestad.


I installasjonen Spranget (1998-1999) ble 8 høyttalere ordnet i en kube-form. På denne måten var det mulig å plassere lyden horisontalt så vel som vertikalt.

De åtte høyttalerne i installasjonen Spranget egnet seg godt til å plassere lyder i en virtuell sylinder rundt lytteren men det var vanskelig å plassere lyder rett over og rett under lytteren. Installasjonen Erotogod (2001) ble derfor utvidet med fire høyttalere over og under lytteren til et system på til sammen 16 høyttalere.

Selv om høyttalersystemet til Erotogod utgjorde en svært effektiv lydsfære var det ingen høyttalere plassert i den mest kritiske lytteposisjonen; i lytterens ørehøyde. Installasjonen Norge – et Lydrike (2002) ble derfor utvidet med åtte høyttalere plassert i ørehøyde. Dette systemet hadde 24 høyttalere kombinert med et akustisk spesialtilpasset rom, og gjorde det mulig å skape en svært tredimensjonal lyd.

Med Norge – et Lydrike var grensen for tradisjonelle høyttalerteknikker på mange måter nådd og det ble derfor jobbet med en mer eksperimentell teknikk i installasjonen Lydspor (2004). En kombinasjon av 40 høyttalere i tre ulike størrelser ble spredt jevnt utover en flate og deretter dekket av et perforert metallgulv. Dette gjorde det mulig å eksperimentere med de ulike høyttalernes klangkarakteristikk samt skape horisontale bevegelsesmønstre.

Feltopptak med diktafon (1996)

Jeg kjøpte denne billige diktafonen på midten av nittitallet etter jeg hadde møtt den trondheimsbaserte amerikanske poeten Matt Burt. Jeg hørte Matt Burt første gang på Motorpsychoalbumet Demon Box og ble fascinert av hvordan han koblet utrykket i diktene med klangen i formatet, altså diktafonen.

Feedbackgenerator (1994)

En venn av meg fant denne mikrofon- og forsterkerkombinasjonen for barn på et kjøpesenter utenfor Biristrand. Vi oppdaget fort at den hadde en fascinerende feedbackkarakter som blant annet reagerte dynamisk på dypfrekvent lyd, noe jeg benyttet meg av i flere stykker.

Casiokeyboard med strømregulering (1991)

På begynnelsen av 90-tallet kjøpte jeg et Casiokeyboard av billigste sort på et kjøpesenter utenfor Kristiansund. Den vage, romantiske ideen var at jeg skulle kunne skrive instrumentalmusikk ute i naturen. Den glatte plastikklyden fra keyboardet egnet seg dårlig som komposisjonsverktøy men etter hvert som batteriene gikk tomme for strøm begynte instrumentet å komponere på egen hånd. De dårlige batteriene ble etter hvert erstattet med et potensiometer slik at strømmen kunne reguleres trinnvist.

 
 


Klank - elektronisk musikk. text text text text text text


I Guess I’ll Have To Dream The Rest - piano musikk.


Ragnarok - installasjon. text text text text text text


Dobbeltgjenger - installasjon.