Synestetisk tekst.

I etterkant av arbeidet med installasjonen Spranget snakket vi flere ganger om å gjøre en installasjon til med folk fra det samme teamet. Ut på nyåret 2000 tok jeg en prat med Ståle Stenslie, og han hadde en ny idé. Denne gangen var ideen å undersøke det nære forholdet mellom religion og sex. Utgangspunktet skulle være religiøse tekster fra Islam, Kristendom og Jødedom, og disse tekstene skulle skrives på nytt som erotiske opplevelser på kroppen.

Jeg syntes ideen var interessant, og mente at vi også burde bruke religiøs musikk for å knytte lyden til de religiøse tekstene, samt gjøre et lydopptak av et samleie for å ha et lydmateriale som var knyttet til den kroppslige erfaringen. Med disse to elementene burde vi ha muligheten til å undersøke både de religiøse og seksuelle aspektene i installasjonens lyddel.

Sammen med Knut Mork Skagen, som hadde laget poesigeneratoren til Spranget, tok vi kontakt med Ultimafestivalen og Henie Onstad Kunstsenter som begge var entusiastiske til ideen. Lydkunstneren Trond Lossius ble med i teamet og konseptet begynte gradvis å ta form.

Installasjonen åpnet under Ultimafestivalen høsten 2001 på Henie Onstad Kunstsenter, og i sentrum av installasjonen stod et mediealter. Inne i alteret knelte man ned, ikledte seg en kroppsdrakt og kom i fysisk kontakt med installasjonen. Gjennom drakten kunne man utforske teksten på den omkringliggende tekstsfæren, navigere i den immersive lyden, samt interagere kroppslig og direkte med installasjonen.

Mediealteret
Installasjonen inneholdt altså det vi kalte for et mediealter, en immersiv tredimensjonal sfære med tekst projisert rundt hele brukerens synsfelt. Materialet til teksten var religiøse skapelsesberetninger, og var en videreutvikling av arbeidet med poesigeneratoren fra installasjonen Spranget. Men der vi i Spranget arbeidet med tredimensjonale tekstflater var målet i Erotogod å skape en synestetisk tekst der taktile, visuelle og lydlige spor smeltet sammen. Som grensesnitt til installasjonen konstruerte vi en kroppsdrakt. Denne var utstyrt med et stort antall sensorer og effektorer, og skapte slik en nyansert kommunikasjon mellom bruker og installasjon. Brukeren kunne kommunisere med maskinen, og maskinen kunne kommunisere med brukeren gjennom å fysisk berøre brukerens kropp. Rundt hele installasjonen lå en immersiv lydsfære, og med utgangspunkt i brukerens interaksjon ble det skrevet nye spor i lyd så vel som i tekst, bilde og taktile opplevelser.

Nye skapelsesmyter
Installasjonen var altså basert på de komplementære parametrene sex og religion. Utgangspunktet var tekster fra de tre Abrahamiske religionene Jødedom, Kristendom og Islam, og hovedvekten lå på skapelsesmyter. Med dette utgangspunktet ville vi skrive nye skapelsesmyter i synestetisk tekst. Brukeren skulle selv skrive tekstene - ikke som skrevne ord, men som sanselige og kroppslige erfaringer. I dette synestetiske rommet ønsket vi å undersøke forholdet mellom sex og religion, mellom ekstase og refleksjon.

Sex og religion er tett sammenflettet. Religionen forbyr, påbyr, fordømmer, velsigner, straffer og belønner seksualiteten. Fra kristendommens tradisjonelle seksuelle avholdenhet til hellige tempelprostituerte - klarer man å styre noe så grunnleggende som seksualiteten så kontrollerer man dypest sett menneskenes identitet og selvoppfatning. Men religionen inneholder også ekstase. Veien fra ekstase til seksualitet kan være kort, og den italienske barokkfremstillingen Den hellige Teresas ekstase har ofte blitt brukt som en illustrasjon på forholdet mellom sex og religion.

Gian Lorenzo Bernini: Den hellige Teresas ekstase (1652)

Installasjonens utgangspunkt var altså skapelsesmytene fra Jødedom, Kristendom og Islam. I biologien forklares sex som en prosess der man kombinerer og overfører genetisk materiale til avkommet og på denne måten skaper nytt liv. Slik sett kan man si at den seksuelle reproduksjonen og skapelsesmytene er knyttet sammen. Både skapelsesmyter og seksuell reproduksjon er fortellinger om hvordan liv blir skapt. Med utgangspunkt i denne sammenhengen mellom religiøse tekster, skapelsesmyter, ekstasen og det seksuelle ville vi undersøke muligheten for å skrive nye skapelsesmyter, i synestetisk tekst. Med synestetisk tekst mente vi fortellinger i form av flerdimensjonale sanseerfaringer skrevet på kroppen. Installasjonens synestetiske tekst benyttet lyd, bilde, tekst og kroppslige opplevelser. Ved å berøre sin egen kropp skrev brukeren selv nye synestetiske skapelsesmyter.

Sex kan beskrives som en prosess der man kombinerer og overfører genetisk materiale til avkommet. Leonardo da Vinci: Samleie mellom en mann og en kvinne delt i to (ca 1492).

Brukerens kropp var delt langs akser som for eksempel ben og bekken. Hver akse korresponderte til en karakter fra skapelsesberetningene som for eksempel Adam, Eva, Lillith eller Satan, og alle punktene langs aksen hadde ulik intensitet. De ytre sensorene var relativt tilgivende, og genererte tekst fra Koranen, mens de indre sensorene var mer erotisk ladet og benyttet tekster om det gamle testamentets hevngjerrige Gud. Alle tekstfragmentene var kategorisert i henhold til sin hovedkarakter, skalert på aksen mellom hevn og tilgivelse, og markert som subjekt, verb eller predikat.

Gjennom denne nye kroppslige tekstformen, disse nye skapelsesmytene, ønsket vi å undersøke det tabubelagte rommet mellom sex og religion. Hvordan ville den den hellige Teresas ekstase oppleves som en direkte kroppslig erfaring inne i installasjonen?

Konseptene rundt sex, religion og nye synestetiske erfaringer var også viktige i arbeidet med lyden. For å oppnå den sammensmeltingen av elementene som vi var ute etter var det essensielt at installasjonens ulike deler kunne reagere på det samme materialet. For eksempel burde noe så enkelt som en spiralform kunne realiseres både i tekst og bilde, på kroppen og i lyden. Slik skulle den helhetlige taktile opplevelsen intensiveres, og i dette ekstatiske rommet skulle installasjonens ideer undersøkes.

Fornemmelse av noe intimt og kroppslig
Som nevnt ovenfor, hadde min første reaksjon på den opprinnelige ideen vært at vi også burde inkorporere religiøs musikk samt lydopptak av et samleie som kildemateriale. Jeg samlet en stor mengde religiøs musikk, fra jødisk synagogesang via kristen kirkemusikk, til musikk fra det muslimske kulturfeltet. Etter hvert kom vi også i kontakt med et par som sa seg villig til å gjøre et opptak av et samleie. Vi utstyrte dem med trådløse mikrofoner på kroppen og satte opp tradisjonelt lydopptaksutstyr i soverommet i beste reality-TV-ånd. Deretter startet vi opptaket og gikk til nærmeste café. Etter en stund tikket en melding inn på telefonen om at opptaket var gjennomført.

Tilbake i studio fortsatte arbeidet med å bygge opp en database med kildelyder. Det viste seg snart at materialet var for stort og sprikende, og at noe måtte kuttes. Det viste seg også at lydopptaket av samleiet hadde en variert mengde lydtyper i seg, og et stort klanglig potensiale. Jeg bestemte meg derfor for å kutte den religiøse musikken og kun benytte kroppslyden som kildemateriale.

Med utgangspunkt i kroppslydene bygget jeg derfor en ny lyddatabase fra bunnen av. Neste skritt var å transformere disse lydene ved hjelp av klanglige analyser og lydbearbeidinger for å se hvor langt man kunne gå før man mistet det kroppslige og seksuelle i lyden. Det viste seg at selv i sterkt bearbeidede versjoner av lydene så hadde man fortsatt en ubevisst fornemmelse av noe intimt og kroppslig. Menneskets nære tilknytting til stemme- og kroppslyder gjør at dette noe lar seg gjenkjenne og fornemmes selv etter omfattende transformasjoner.

Det var et mål at lyden skulle smelte sammen med resten av installasjonens deler og reagere på brukerens handlinger på lik linje med tekst og bilde. For å oppnå dette måtte lydens bestanddeler gjøres langt mer fleksible enn de hadde vært i installasjonen Spranget. De ulike delene som utgjorde den klanglige utviklingen måtte parametriseres for å kunne bli påvirket fleksibelt av systemet. Vi bygget opp et lydsyntesesystem basert på oppdeling av det bearbeidede kildematerialet til små korn av lyd. Dette ble deretter kjørt gjennom fysiske modeller for både menneskestemmen og ulike resonante materialer, samt en kompleks modell for å plassere lyden i rommet. For å forsterke plasseringen av lyden i rommet ble også antall høyttalere utvidet, fra de åtte vi hadde brukt i Spranget til seksten i Erotogod. Med dette presise systemet for romplassering av lyden, var vi i stand til å tegne samme type mønstre i lyden som installasjonens andre deler tegnet på kroppen og i det visuelle. Slik ble den synestetiske opplevelsen forsterket.

Direkte og sansbar opplevelse
Det ble laget tre versjoner av Erotogod. Den første ble vist i oktober 2001 på Henie Onstad Kunstsenter, den andre fra februar til mars 2003 på DEAF (Dutch Electronic Arts festival) i Rotterdam, og den siste fra oktober til november 2003 på Atelier Nord i Oslo.

Rotterdamversjonen var sterkt ombygget. Hele den fysiske installasjonen var bygget på nytt for tilpassing til det nye utstillingsrommet. Alt som hadde med kroppsdrakt og poesigenerator var også skrevet om, og hele lydsystemet var skrevet på nytt fra bunnen av. Vi hadde observert at installasjonenes høye kompleksitet førte til at vi mistet noe av den umiddelbare responsen som vi hadde oppnådd med den enklere konstruksjonen i installasjonen Spranget. Etter den komplette omskrivingen i Rotterdamversjonen ble opplevelsen derimot langt mer direkte og sansbar.

Til den siste versjonen av installasjonen som ble vist på Atelier nord i Oslo bygde vi om lydsystemet til et mer intimt lydsystem, plassert inne i selve installasjonen, og oppnådde slik en langt mer detaljert og intim lydopplevelse enn vi hadde hatt i de to foregående, mer monumentale systemene. Mindre viste seg altså å være mer.

Synestetisk tekst
Erotogod var et stort anlagt og komplekst verk som tok mål av seg til å undersøke ambisiøse problemstillinger som blant annet forholdet mellom kropp og religion. På sitt beste var det nettopp dette ekstatiske, som folk erfarer både i religiøse og seksuelle opplevelser, som manifesterte seg i installasjonen. Med den synestetiske teksten som ble skrevet i kroppslig erfaring, tekst, lyd og bilde oppnådde man i sannhet en medieorgie inne i Erotogods alter. Dessuten hadde vi undersøkt en ny måte å skrive fortellinger i tekst og musikk på, nemlig gjennom kroppslig interaksjon.

Lite visste vi hvilke politiske landskap som lå foran oss i årene som kom. Når installasjonen åpnet den 6. oktober 2001 hadde George Bush vært president et halvt år, fire uker i forveien hadde to fly krasjet inn i World Trade Center, og dagen etter installasjonsåpningen startet USA og Storbritannia invasjonen av Afghanistan. Forholdet mellom vesten og den Islamske verden ble ytterligere polarisert under 2000-tallets pågående War against terror, og sterke reaksjoner blusset stadig opp rundt religiøse tabuer. Hadde Erotogod blitt vinklet på en litt annen måte kunne det lett ha blitt oppfattet som et svært kontroversielt verk. Men det var ikke nødvendigvis denne kontroversen vi var ute etter å undersøke. Dessuten hadde vi i hvert fall vårt på det tørre hva gjaldt Islam. Her var ingen avbildninger av profeten. Tradisjonen tro, utrykte vi alt i tekst - synestetisk tekst.

 
 


Klank - elektronisk musikk. text text text text text text


I Guess I’ll Have To Dream The Rest - piano musikk.


Ragnarok - installasjon. text text text text text text


Dobbeltgjenger - installasjon.