Earbitten

Earbitten startet med et uhell. I 2003 fikk jeg en henvendelse fra BEK1 i Bergen i forbindelse med et teknisk problem. Datamaskinen i studio hadde krasjet, og av en eller annen grunn begynt å produsere lyd på egen hånd. Denne lyden var så kompleks og full av mønster at vedkommende som var i studio2 startet opptakeren umiddelbart. BEK bestemte seg umiddelbart for å arrangere et verksted der komponister og musikere skulle møtes for å utveksle ideer og lage musikk med utgangspunkt i dette opptaket. Dette resulterte i CD-utgivelsen Crashing Happy.

Lydopptaket var fullt av musikalske mønstre og strukturer. Ikke musikalsk intensjonalitet i vanlig forstand, men allikevel et materiale med en egen karakter. Dette funne digitale lydobjektet inneholdt lydinformasjon som ellers ville blitt sensurert bort. Gjennom å benytte dette fremmede objektet var det kanskje mulig å fri seg fra egne formelle grenser og estetiske preferanser. Lydkilden, som mest sannsynlig var datamaskinen som oversatte sitt eget minne til lyd, var så full av maskinens egne fingeravtrykk at mediet selv kom i forgrunnen, mens den vanlige hyperrealismen som kjennetegner digital lyd ble skjøvet i bakgrunnen. I stedet fikk vi et speilbilde av det digitale systemets egne prosesser.

Lydmaterialet var rikt, men for å oversette dette lydobjektet til musikalske hendelser over tid måtte det noe mer til. Etter utallige gjennomlyttinger klipte jeg ut deler som var spesielt musikalsk interessante; deler som hadde spesielt pregnant informasjon. Deretter ble lydklippene dekonstruert helt ned til de minste musikalske bestanddelene, slik at de deretter kunne bygges opp på nytt gjennom et dataprogram. Nå hadde jeg fleksible modeller der jeg kunne forandre alle parametrene i lyden, men samtidig beholde den opprinnelige karakteren. Med dette utgangspunktet ble de ulike delene av Earbitten komponert.

Earbitten startet med et uhell og endte med et uhell. Mens jeg skrev musikken var jeg så uheldig å kutte et øre i to. I motsetning til Van Gogh var det verken hallusinasjoner, prostituerte eller et bordell involvert, men rett og slett et øyeblikks tap av balanseevnen. Opplevelsen av frykten for å bli en halv Beethoven, stokk døv men talentløs, var allikevel traumatisk, og spiste seg inn i musikken. Ear Bitten var forøvrig også navnet på debutalbumet til det australske industribandet Severed Heads.

Dobbelt-CDen Crashing Happy ble utgitt av BEK i 2006 og bestod av en samling komposisjoner basert på lydmaterialet fra datakrasjet. Musikken var komponert av: Øyvind Brandtsegg, Espen Sommer Eide, Asbjørn Blokkum Flø, Ulf Knudsen, Jørgen Larsson, Francisco López og Thorolf Thuestad.

Lydklipp 1

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

Lydklipp 2

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

Lydklipp 3

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

Lydklipp 4

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

Hele stykket

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.


1 Bergen senter for elektronisk kunst.
2 Thomas Sivertsen

 
 


Klank - elektronisk musikk. text text text text text text


I Guess I’ll Have To Dream The Rest - piano musikk.


Ragnarok - installasjon. text text text text text text


Dobbeltgjenger - installasjon.